Hvordan det har vært å jobbe med blogg

Jeg synes at det har vært veldig gøy å jobbe med blogg. Vi får lært mer om hvordan vi lager blogg, og andre kan se det vi har gjort. Det er også mye enklere å bruke blogg når du skal legge ut bilder av oppgavene og prosjektene du har jobbet med.

Her er de tre oppgavene jeg likte best å jobbe med:

Global oppvarming
Jeg likte å jobbe med denne oppgaven fordi jeg et innblikk i hva global oppvarming er, og grunner til at det kan være menneskeskapt eller naturskapt.
Energi i peanøtter
Denne oppgaven var gøy å jobbe med fordi jeg liker å gjøre forsøk som jeg aldri hadde tenkt på å gjøre. Vi fant da ut hvor mye energi det var i en peanøtt.
Påvise monosakkaris med Fehlings veske
Jeg likte dette forsøket fordi jeg fikk det bra til. Vi fant da ut om det var monosakkarider i karbohydratene med Fehlings veske.

Energi i peanøtter

Hensikt:

• Vi skulle finne ut hvor mye energi det er i en peanøtt

Utstyrsliste:

• Stativ
• Kolbe
• Peanøtt
• Vekt
• Fyrstikker
• Vann
• Klype
• Temperaturmåler
  

Fremgangsmåte:

• Vi veide en peanett og noterte vekten
• Så målte vi opp 25ml vann i en kolbe
• Deretter målte vi temperaturen på vannet
• Så tente vi på peanøtten og varmet opp vannet i kolben
• Deretter målte vi temperaturen på vannet når peanøtten ble utbrent

Resultat:

• Peanøtten veide 1,14 gram, vannet var 19 grader før og 80 grader etter forsøket
• E = 4,2*25*61 = 6405 J
• 6405 J / 1000 = 6,405 kJ
• 6,405 / 1,14 = 5,6 kJ/g
• Jeg fant ut at det var 5,6 kJ/g

Konklusjon

• På pakken står det 26 kJ/gram, mens jeg fikk 5,6 kJ/g
• Dette er pga at all varmen gikk ikke til vannet, noe gikk også til glasset og noe i luften
• Peanøtten ble også ikke helt brent innvendig, så jeg fikk ikke utnyttet all energien i nøtten
  

Oppgaver Celleånding

http://home.c2i.net/alfa-alfa/imageS7C.JPG

3.10) Hvilke næringsstoffer i maten gir energi?

• Karbohydrater, fett og proteiner finner vi i maten, og de gir kroppen energi
  

3.11a) Skriv reaksjonslikningen for celleånding - både med ord og med kjemisk formel

• Glukose + oksygen -> karbondioksid + vann + energi
• C6H12O6 + 6O2 -> 6CO2 + 6H2O
  

b) Hva skjer med energien som frigjøres under celleåndingen?

• Energien lader ADP som blir til ADT, og deretter brukes energien til celledeling, nerveimpulser, muskelaktivitet, aktiv transport, oppbygging av nye molekyler og nedbryting av avfallsstoffer
  

c) Hvor i cellen foregår celleåndingen?

• Celleåndingen foregår i mitokondrier i cellene

d) Hvilke organismer har celleånding?

• Alle levende organismer
  

e) Hva er forskjellen på aerob celleånding og anaerob celleånding?

• Aerob celleånding: Her blir glukose spaltet til karbondioksid og vann, og det blir frigjort energi, og dette krever oksygen. Cellene bruker energien til sine livsfunksjoner, og det er enzymene som gjør at celleneåndingen kan foregå ved lav temperatur. Alle cellene har celleånding.
• Anaerob celleånding: Hvis vi ikke får tilført nok oksygen kan muskelcellene skaffe seg litt energi ved å spalte glukose til melkesyre. Når melkesyren hoper seg opp vil muskelcellene ikke lenger virke som de skal, og vi må stoppe opp.
  

3.12) ATP er et molekyl som finnes overalt i cellene. Hva slags stoff er det, hva brukes det til, og hvordan blir det dannet?

• ATP er en forkortelse for adenosintrifosfat.
• ATP blir brukt som cellenes kortidslager og energitransportør. Dette stoffet fungerer som et oppladbart batteri. Når cellen trenger energi blir ett eller flere ATP-molekyler spaltet.
• ATP blir dannet når et glukosemolekyl brytes ned til karbondioksid og vann. Det blir da dannet 36 ATP-molekyler
  

Vi puster CO2

CO2 i kalkvann:

• I dette forsøket tok vi litt kalkvann opp i et reagensrør
• Deretter tok vi et sugerør opp i reagensrøret og blåste CO2 ned i røret.
• Dette førte til at vannet ble hvitt

Kalkvann + CO2 = Kjemisk reaksjon
CO2 reagerer med kalkvann slik at vannet blir hvitt.

Fordøyelsen

http://www.osterlie.net/skole/naturfag/ernaering/fordoyelsessystemet.png

Oppgaver i naturfagsboka

3.4

a) munnen
b) spiserør
c) magesekken
d) bukspyttkjertelen
e) galleblæra
f) leveren
g) tolvfingertarmen
h) tynntarmen
i) tykktarmn
j) endetarmen

3.5

Hovedoppgavene til fordøyelsessystemet:

• Tar inn maten
• Bryter ned næringsstoffene til mine molekyler og tar dem opp i blodet
• Blodet transporterer deretter næringsstoffene rundt til alle cellene i kroppen
• Ufordøyde rester blir skilt ut som avføring

3.6a

• Den sure løsningen i magesafta vår er saltsyre
• Den kjemiske formelen for saltsyre er HCl

b

• Den sure løsningen i magesyren bidrar til å drepe bakteriene i maten
• Magesyra tærer tærer ikke hull på veggen i magesekken fordi slimet beskyttet magesekken mot saltsyren og mot enzymene

c

• Saltsyren dreper bakteriene
• Enzymene starter spaltingen av proteiner
• Musklene i mageveggen elter maten

3.7a

• Gallen hjelper til med å finfordele fett i tarmen
• Galle blir produsert i leveren
• Galle kommer ut i tolvfingertarmen

b

• Bukspytt inneholder enzymer som bryter ned alle næringsstoffene
  
• Bukspytt kommer ut i tolvfingertarmen sammen med galle

c

• I tynntarmen blir næringsstoffene spaltet fullstendig av enzymer som kommer fra bukspyttet og fra tarmen
• Deretter blir næringsstoffene tatt opp i blodet.
• Fettet tas opp i lymfeårene

3.8

• I tykktarmen blir vann og salter tatt opp

3.9

• Leveren produserer galle som er med på å finfordele fett i tarmen
• Leveren bruker også næringsstoffer til å lage mange av de stoffene kroppen trenger, og den kan omdanne en type næringsstoff til et annet
• Leveren bryter også ned avfallsstoffer, giftstoffer og medisin
• Når proteiner og aminosyrer blir brutt ned danner leveren urinstoff

Spytt spalter stivelse

Hensikt:

• Vi skal se om spytt spalter opp stivelse
  

Utstyrsliste:

• Stivelseløsning
• Jodløsning
• Bomullspinne
• Rundt filterpapir
• Petriskål
  

Fremgangsmåte:

• Først duppet vi filterpapiret i stivelseløsninen og la det på petriskålen
• Deretter tok vi spyttet vårt på en bomullspinne og skrev noe på filterpapiret
• Deretter tok vi jodløsning på filterpapiret

Resultat:

• Jeg skrev en T på filterpapiret
• T'en kom fram i hvitt og stivelsen kom fram i lilla
  

Konklusjon:

• T'en ble hvit fordi spyttet mitt spaltet opp stivelseløsningen på filterpapiret
• Når vi tok jod på fikk vi fram hvor på papiret det var stivelse
  

Kosthold

Maten jeg spiser på en dag:

Frokost

• Ingenting

Lunch

• Rundstykke og appelsinjuice

Middag

• Kjøttkaker + 1-2 poteter

Kvelds

• To brødskriver med servelat eller en ananasboks

I forhold til hva du burde spise på en dag synes jeg at jeg spiser for lite grønnsaker og melkeprodukter.