Gjærforsøket

Hensikt:

• Ved dette forsøket skulle vi finne ut hvilke forhold gjæren trivdes best i.
  

Hypotese:

• Jeg tror gjæren liker ser i lunket vann.
  

Resultat:

• Vi fant ut at gjæren likte seg i lunket vann, da fikk vi en reaksjon.
• I kaldt vann fikk vi ingen reaksjon for der liker ikke gjæren seg.
  

Konklusjon:

• Gjæren trives best i lunket vann.
  

Temperatur i kopp

Hensikt:

• Hensikten med dette forsøket var at vi skulle se hvilken kopp som holdt på varmen best.
• Vår gruppe skulle så på forskjellen mellom en stop kopp og en pappkopp.
  

Hypotese:

• Jeg tror at pappkoppen kommer til å holde lengst på varmen.
  

Resultat:

• Tid (min)	Papp kopp	Stor kopp
  1	40,2	38,7
  2	39,5	38,2
  3	39,6	37,6
  4	39	37,1
  5	38,6	36,6
  6	37,7	36,2
  7	37,5	35,6
  8	37	35,2
  9	36,6	34,8
  10	36,2	34,4

• Vi fant ut at pappkoppen holdt lengst på varmen. Etter 10 minutter sank temperaturen i pappkoppen med 4 grader, og temperaturen i den store koppen sank med 4,3 grader etter 10 min.
  

Konklusjon:

• I den store koppen slipper varmen ut fortere siden vanner er delt ut over et større og åpent område.
  
• Pappkoppen er mindre og holder derfor på varmen bedre.

Global oppvarming

Global oppvarming skyldes en økning av drivhusgasser i atmosfæren. De viktigste drivhusgassene vi har er karbondioksid, metan, lystgass og vanndamp. Uten disse gassene i atmosfæren ville det vært -18 grader her på jorda. Men på grunn av at vi har disse gassene i atmosfæren er gjennomsnittstemperaturen på jorda 15 grader.

Vi har både naturlige og menneskeskapte grunner til drivhuseffekten:

Naturlige grunner til drivhuseffekten:

• Vanndamp er en naturlig grunn til drivhuseffekten. Vi får mye vanndamp i fra havet som legger seg i atmosfæren, og dette skjer av naturlige årsaker. Sola er også en av grunnene til den naturlige drivhuseffekten. På sola skjer det forandringer hele tiden, i noen perioder slipper den ut mer varmestråler, og i noen perioder slipper den ut mindre. Men siden dette har pågått i flere hundre år er det lite sannsynlig at dette er grunnen til den raske globale oppvarmingen.

Menneskeskapte grunner til drivhuseffekten:

• De fleste klimaforskerne tror at det er menneskeskapte grunner til den raske globale oppvarmingen. Siden den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet har menneske slippet ut mye CO2 gasser. Det har da blitt mer drivhusgasser i atmosfæren som har ført til økt drivhuseffekt. FNs klimapanel kom med en ny rapport om klimaendringer i 2007. En av konklusjonene i rapporten er: ”Det er veldig sannsynlig at menneskenes utslipp av drivhusgasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen de siste 50 årene.”

Siden de fleste klimaforskere tror at den globale oppvarmingen er menneskeskapt bør vi høre på dem. Vi vet at menneskene har sluppet ut mye CO2 gasser i det siste, og det er bedre å prøve å gjøre noe med dette enn å la være. De som levde før i tiden klarte seg fint uten å slippe ut så mye CO2 gasser som vi gjør, og derfor bør vi gjøre noe så snart som mulig.

Tøffeldyr

Hensikt:

• Lære å bruke et mikroskop


• Bli kjent med tøffeldyr
  

Utstyr:

• Vannprøve fra Ginavannet, dråpeteller, objektglass me dekkglass, mikroskop

Fremgangsmåte:

• Jeg tok en vannprøve med en dråpeteller ogdrypetden på et objektglass. Så tok jeg et dekkglass forsiktig over.


• Deretter undersøkte jeg vannprøven med et mikroskop.


• Jeg observerte tøffeldyra i vannprøven.

Resultat:

• Vi så rundt 100 tøffeldyr.


• Tøffeldyrene var små, runde og svarte.


• De svømte ganske fort ut mot kanten med en gang du la glasset på mikroskopet. Jeg la ikke merke til noen formering blant tøffeldyrene.


• Jeg så også noen lange dyr som lignet på forminsket mark. Siden presset mellom glassene var stort hadde de problemer me då bevege seg rundt.

Konklusjon:

• Jeg har lært hvordan vi bruker et mikroskop, hvordan tøffeldyr ser ut og hvordan de formerer seg.

Teori:

Hva er en næringskjede og hva er et næringsnett?

• I en næringskjede ser du hvem som spiser hvem


• I et næringsnett er flere næringskjeder satt sammen til et nett. Du får da flere produsenter, forbrukere og nedbrytere i et nett.

Hva er en produsent, en forbruker og en nedbryter, og hvilke oppgaver har de?

• Produsent: De som produserer mat og oksygen. Planter er produsenter.


• Forbruker: Forbrukere er de som spiser maten(plantene) og tar til seg oksygenen som plantene sender ut. Dyr og mennesker er forbrukere. Dyr som spiser andre dyr kaller vi andre forbrukere.


• Nedbrytere: Nedbrytener bryter ned døde planter. Meitemark og sopp er nedbrytere.

Hvis du har lyst å se en film om tøffeldyr og hvordan tøffeldyr spiser og formerer seg, se linkene nedenfor:

http://www.youtube.com/watch?v=l9ymaSzcsdY hvordan de spiser
http://www.youtube.com/watch?v=eVXcA7h8Btw hvordan de formerer seg

Suksesjon

1. Hva er suksesjon?

• Suksesjon er en gradvis forandring i et økosystem.

2. Gi eksempler på bilder på ulike typer suksjon.

• Skogbrannsuksesjon

• Morenesuksesjon

• Setervollsuksesjon

• Lavasuksesjon

• Flatehogstsuksesjon

3. Hva skjer når vi hogger ned skogen?

• Når vi hogger ned skogen vokser det nye planter. Etterhvert så forsvinner disse plantene og trærne begynner å vokse opp igjen.

Ginavannet

Ginavannet

Hensikt: Lære om biotiske og abiotiske faktorer ved Ginavannet

Hypotese: Jeg tror det vokser mange planter og lever mange dyr ved Ginavannet. Jeg tror de abiotiske faktorene er viktige for de biotiske faktorene.

Utstyr: Håv, temperaturmåler, pH-papir, oversikt overdyr og planter, vadere

Fremgangsmåte: Vi delte oss inn i grupper og gikk i samlet flokk til Ginavannet. Der samlet vi inn planter og dyr som er vanlige ved Ginavannet. Vi målte også de abiotiske faktorer.

Resultat:

Biotiske:

• Dyr: vannkalv, ryggsvømmer, vannymfe, døgnfluelarve, vannløper, vannkalv, stokkand
  
• Planter: bjørk, blåknapp, blåtopp, knappsiv, svartor, engsoleie, rogn, myrhatt

Abiotiske:

• Vanntemperatur: 16 grader
  Lufttemperatur: 20 grader
  Vindstyrke: 0 m/s
  Lysstyrke: Skyfri himmel
  pH: mellom 6 og 7

Konklusjon: Jeg har lært forskjellen på biotiske og abiotiske faktorer. Vi har også sett hvilke abiotiske og biotiske faktorer du finner ved Ginavannet.

Teorispørsmål:
1) Hva er et økosystem?
- Et økosystem omfatter alle artene som lever innenfor et avgrenset område, i tillegg til
miljøet de lever i.
2) Hva er biotiske stoffer? Gi eksempler.
- Biotiske stoffer er stoffer som lever. F.eks. planter og dyr
3) Hva er abiotiske stoffer? Gi eksempler.
- Abiotiske stoffer er stoffer som ikke lever. F.eks. fjell, vann og vind.

Lemener

Årsaker til at lemenbestanden reduseres kraftig:

• Hvis det lever mye sau eller rein i et område får de plantene til å danne et stoff som kalles Antibeitestoffet. Siden lemene spiser planter har de ikke nok mat i disse områdene.
• Lemener kan ikke lever der det er for mye snø. Er det snø mesteparten av året kommer ikke plantene fram. Lemener klarer da ikke få tak i nok mat til å overleve.
  

Høyfjell

Abiotiske: Fjell - Snø - Is - Vind

Biotiske: Fugler - Isbjørn - Sel