Hvordan det har vært å jobbe med blogg

Jeg synes at det har vært veldig gøy å jobbe med blogg. Vi får lært mer om hvordan vi lager blogg, og andre kan se det vi har gjort. Det er også mye enklere å bruke blogg når du skal legge ut bilder av oppgavene og prosjektene du har jobbet med.

Her er de tre oppgavene jeg likte best å jobbe med:

Global oppvarming
Jeg likte å jobbe med denne oppgaven fordi jeg et innblikk i hva global oppvarming er, og grunner til at det kan være menneskeskapt eller naturskapt.
Energi i peanøtter
Denne oppgaven var gøy å jobbe med fordi jeg liker å gjøre forsøk som jeg aldri hadde tenkt på å gjøre. Vi fant da ut hvor mye energi det var i en peanøtt.
Påvise monosakkaris med Fehlings veske
Jeg likte dette forsøket fordi jeg fikk det bra til. Vi fant da ut om det var monosakkarider i karbohydratene med Fehlings veske.

Energi i peanøtter

Hensikt:

• Vi skulle finne ut hvor mye energi det er i en peanøtt

Utstyrsliste:

• Stativ
• Kolbe
• Peanøtt
• Vekt
• Fyrstikker
• Vann
• Klype
• Temperaturmåler
  

Fremgangsmåte:

• Vi veide en peanett og noterte vekten
• Så målte vi opp 25ml vann i en kolbe
• Deretter målte vi temperaturen på vannet
• Så tente vi på peanøtten og varmet opp vannet i kolben
• Deretter målte vi temperaturen på vannet når peanøtten ble utbrent

Resultat:

• Peanøtten veide 1,14 gram, vannet var 19 grader før og 80 grader etter forsøket
• E = 4,2*25*61 = 6405 J
• 6405 J / 1000 = 6,405 kJ
• 6,405 / 1,14 = 5,6 kJ/g
• Jeg fant ut at det var 5,6 kJ/g

Konklusjon

• På pakken står det 26 kJ/gram, mens jeg fikk 5,6 kJ/g
• Dette er pga at all varmen gikk ikke til vannet, noe gikk også til glasset og noe i luften
• Peanøtten ble også ikke helt brent innvendig, så jeg fikk ikke utnyttet all energien i nøtten
  

Oppgaver Celleånding

http://home.c2i.net/alfa-alfa/imageS7C.JPG

3.10) Hvilke næringsstoffer i maten gir energi?

• Karbohydrater, fett og proteiner finner vi i maten, og de gir kroppen energi
  

3.11a) Skriv reaksjonslikningen for celleånding - både med ord og med kjemisk formel

• Glukose + oksygen -> karbondioksid + vann + energi
• C6H12O6 + 6O2 -> 6CO2 + 6H2O
  

b) Hva skjer med energien som frigjøres under celleåndingen?

• Energien lader ADP som blir til ADT, og deretter brukes energien til celledeling, nerveimpulser, muskelaktivitet, aktiv transport, oppbygging av nye molekyler og nedbryting av avfallsstoffer
  

c) Hvor i cellen foregår celleåndingen?

• Celleåndingen foregår i mitokondrier i cellene

d) Hvilke organismer har celleånding?

• Alle levende organismer
  

e) Hva er forskjellen på aerob celleånding og anaerob celleånding?

• Aerob celleånding: Her blir glukose spaltet til karbondioksid og vann, og det blir frigjort energi, og dette krever oksygen. Cellene bruker energien til sine livsfunksjoner, og det er enzymene som gjør at celleneåndingen kan foregå ved lav temperatur. Alle cellene har celleånding.
• Anaerob celleånding: Hvis vi ikke får tilført nok oksygen kan muskelcellene skaffe seg litt energi ved å spalte glukose til melkesyre. Når melkesyren hoper seg opp vil muskelcellene ikke lenger virke som de skal, og vi må stoppe opp.
  

3.12) ATP er et molekyl som finnes overalt i cellene. Hva slags stoff er det, hva brukes det til, og hvordan blir det dannet?

• ATP er en forkortelse for adenosintrifosfat.
• ATP blir brukt som cellenes kortidslager og energitransportør. Dette stoffet fungerer som et oppladbart batteri. Når cellen trenger energi blir ett eller flere ATP-molekyler spaltet.
• ATP blir dannet når et glukosemolekyl brytes ned til karbondioksid og vann. Det blir da dannet 36 ATP-molekyler
  

Vi puster CO2

CO2 i kalkvann:

• I dette forsøket tok vi litt kalkvann opp i et reagensrør
• Deretter tok vi et sugerør opp i reagensrøret og blåste CO2 ned i røret.
• Dette førte til at vannet ble hvitt

Kalkvann + CO2 = Kjemisk reaksjon
CO2 reagerer med kalkvann slik at vannet blir hvitt.

Fordøyelsen

http://www.osterlie.net/skole/naturfag/ernaering/fordoyelsessystemet.png

Oppgaver i naturfagsboka

3.4

a) munnen
b) spiserør
c) magesekken
d) bukspyttkjertelen
e) galleblæra
f) leveren
g) tolvfingertarmen
h) tynntarmen
i) tykktarmn
j) endetarmen

3.5

Hovedoppgavene til fordøyelsessystemet:

• Tar inn maten
• Bryter ned næringsstoffene til mine molekyler og tar dem opp i blodet
• Blodet transporterer deretter næringsstoffene rundt til alle cellene i kroppen
• Ufordøyde rester blir skilt ut som avføring

3.6a

• Den sure løsningen i magesafta vår er saltsyre
• Den kjemiske formelen for saltsyre er HCl

b

• Den sure løsningen i magesyren bidrar til å drepe bakteriene i maten
• Magesyra tærer tærer ikke hull på veggen i magesekken fordi slimet beskyttet magesekken mot saltsyren og mot enzymene

c

• Saltsyren dreper bakteriene
• Enzymene starter spaltingen av proteiner
• Musklene i mageveggen elter maten

3.7a

• Gallen hjelper til med å finfordele fett i tarmen
• Galle blir produsert i leveren
• Galle kommer ut i tolvfingertarmen

b

• Bukspytt inneholder enzymer som bryter ned alle næringsstoffene
  
• Bukspytt kommer ut i tolvfingertarmen sammen med galle

c

• I tynntarmen blir næringsstoffene spaltet fullstendig av enzymer som kommer fra bukspyttet og fra tarmen
• Deretter blir næringsstoffene tatt opp i blodet.
• Fettet tas opp i lymfeårene

3.8

• I tykktarmen blir vann og salter tatt opp

3.9

• Leveren produserer galle som er med på å finfordele fett i tarmen
• Leveren bruker også næringsstoffer til å lage mange av de stoffene kroppen trenger, og den kan omdanne en type næringsstoff til et annet
• Leveren bryter også ned avfallsstoffer, giftstoffer og medisin
• Når proteiner og aminosyrer blir brutt ned danner leveren urinstoff

Spytt spalter stivelse

Hensikt:

• Vi skal se om spytt spalter opp stivelse
  

Utstyrsliste:

• Stivelseløsning
• Jodløsning
• Bomullspinne
• Rundt filterpapir
• Petriskål
  

Fremgangsmåte:

• Først duppet vi filterpapiret i stivelseløsninen og la det på petriskålen
• Deretter tok vi spyttet vårt på en bomullspinne og skrev noe på filterpapiret
• Deretter tok vi jodløsning på filterpapiret

Resultat:

• Jeg skrev en T på filterpapiret
• T'en kom fram i hvitt og stivelsen kom fram i lilla
  

Konklusjon:

• T'en ble hvit fordi spyttet mitt spaltet opp stivelseløsningen på filterpapiret
• Når vi tok jod på fikk vi fram hvor på papiret det var stivelse
  

Kosthold

Maten jeg spiser på en dag:

Frokost

• Ingenting

Lunch

• Rundstykke og appelsinjuice

Middag

• Kjøttkaker + 1-2 poteter

Kvelds

• To brødskriver med servelat eller en ananasboks

I forhold til hva du burde spise på en dag synes jeg at jeg spiser for lite grønnsaker og melkeprodukter.

Va fant vi ut?

Jeg fant ut at et egg inneholder proteiner, og vann inneholder ikke proteiner


Jeg fant også ut at glukose inneholder monosakkarider, og at stivelse ikke inneholder monosakkarider.

Næringsstoffer

Disse næringsstoffene har vi jobbet med:

• Karbohydrater - Vi trenger karbohydrater for å få energi. Sukker inneholder karbohydrater. I fotosyntesen dannes karbohydrater og oksygen av plantene. Vår viktigste kilde til karbohydrater er sukker, poteter og korn.

• Fett - Vi trenger fett for å lage viktige hormoner i kroppen, og for å bygge opp cellemembraner. Fett er også med på å beskytte de indre organene, og fett blir brukt som støtdemper og varmeisolasjon i kroppen. Fett gir også masse energi under forbrenningen. Vår viktigste kilde til fett er smør, oljer, kjøtt, ost og fisk.

• Proteiner - Proteiner gir energi ved forbrenningen, og byggestoffer til å vedlikeholde og bygge opp kroppen. Hår, hud, muskler og sener består av proteiner. Vår viktigste kilde til proteiner er melk, egg og kjøtt.

• Vitaminer - Vi trenger vitaminer for mange av dem er hjelpestoffer for enzymene og helt nødvendige for at enzymene skal virke. Vår viktigste kilde til vitaminer er gjennom mat som er ubehandlet.

• Mineraler - Mineraler inngår i hormoner og cellemembraner og benyttes som hjelpestoffer for enzymer.Vår viktigste kilde til mineraler er gjennom salter i mat og drikke.

• Vann - Over halvparten av kroppen vår består av vann. Vann brukes som et løsemiddel og transportmiddel i kroppen. Vår viktigste kilde til vann er væske som vi tar i oss og i mat.
  

Vitaminer og mineraler

1) Lag en oversikt over de vitaminene du trenger, i hvilke matvarer de finnes, husk bilder og kilder.

• Vi trenger vitamin A, B, C, D, E og K.
• Vitamin B og C er vannløslige, og vitamin A, D, E og K er fettløslige

I hvilke matvarer de forskjellige vitaminene finnes:

• A: Lever, leverpostei, fet fisk, egg, margarin, helmelk, smør, ost, grønnsaker med mye farge og tran
• B: Fisk, egg, ost, nyrer, lever, melk, oksekjøtt, gjær, grove kornprodukter, nøtter, frukt og grønnsaker
  
• C: Potet, paprika, brokkoli, kålrot, spinat, tomat, frukt og bær
  
• D: Fet fisk, margarin, smør, tran og sollys
  
• E: Margarin, vegetabilske oljer, kornprodukter, nøtter, mandler, fisk, tran, frukt og grønnsaker
  
• K: Grønnsaker, vegetabilske oljer, lever og nyrer

2) Lag en oversikt over væskebalansen i kroppen, husk bilde og kilder.

Proteiner i matvarer

Hensikt

• Påvise proteiner i forskjellige matvarer

Utstyr

• Reagensrør
• Olje, vann, skinke, egg, melk og buitre
• Reagensrørholder
• Dråpeteller

Fremgangsmåte

• Først tok vi litt olje i et reagensrør og blandet det med buitre.
• Dette gjorde vi også med vann, skinke, eggeplomme, eggehvite og melk.
• Deretter ristet vi dem for å se hvilken farge de ble.

Resultat

• Olje: Denne ble ikke lilla, og derfor inneholder den ikke proteiner
  
• Vann: Denne ble også blå, og da inneholder den ikke proteiner
  
• Skinke: Denne ble lilla som da betyr at den inneholder proteiner
  
• Eggeplomme: Denne ble også lilla som betyr at den inneholder proteiner
  
• Eggehvite: Denne ble den som var mest lilla, og derfor inneholder den mest proteiner
  
• Melk: Denne ble lyselilla som betyr at den inneholder litt mindre proteiner enn eggehviten

Konklusjon

• Det er ikke proteiner i olje og vann, men det er proteiner i skinke, eggplommen, eggehviten og i melk.
  

Proteiner

2.23
a) Hvilke oppgaver har proteiner i kroppen? Hva skiller disse oppgavene fra de oppgavene karbohydrater og fett har?

• Proteiner gir energi ved forbrenningen, og byggestoffer til å vedlikeholde og bygge opp kroppen. Hår, hud, muskler og sener består av proteiner.
• Karbohydrater og fett gir energi og fett isolerer. Proteiner er med på å bygge opp kroppen vår.
  

b) Hvilke grunnstoffer er proteiner bygd opp av?

• Proteiner er bygd opp av hydrogen, oksygen og nitrogen.

2.24
a) Proteinene er bygd opp av aminosyrer. Hvor mange forskjellige aminosyrer bygger proteinene i kroppen vår?

• Det finner 20 forskjellige aminosyrer.
  

b) Hva betyr det at en aminosyre er essensiell? Hvor mange essensielle aminosyrer har vi?

• En essensiell aminosyre er proteinene som kroppen ikke lager selv. Disse essensielle aminosyrene må du få fra maten du spiser.
• Det finner 8 essensielle aminosyrer.
  

c) Tegn strukturformelen fra en aminosyre.


d) Hva er det som bestemmer egenskapene til protein?

• Egenskapene til proteinene bestemmes av hvilke aminosyrer de består av, hvilken rekkefølge de har og hvordan kjedene folder og danner en tredimensjonal form.

Fett

1) Forklar hvordan fett er bygd opp.

• Vanlig fett er dannet av alkoholen glyserol og tre organiske syrer, og kalles triglyserid. De organiske syrene som finnes i fett har vanligvis mange karbonatomer i sine molekyler. Disse kaller vi fettsyrer.

2) Forklar forskjellen på umetta og metta fett.

• Metta fett: For mye metta fett er usunt! Mettede fettsyrer inneholder enkeltbindinger mellom karbonatomene. Det sies at fast fett inneholder mye metta fett.
  
• Umetta fett: Umetta fett er sunnere enn metta fett. Umetta fett inneholder dobbeltbindinger mellom karbonatomet i molekylet. Det sies her at flytende fett som regel er umetta fett.
  

3) I hvilke matvarer finner vi de ulike fett typene?

• Mettet fett finner du i kjøtt, smør, ost og andre melkeprodukter.
• Umetta fett finner du i fisk og planter.

4) Hvilke sykdommer kan vi få av for mye fett?

• For mye fett kan gi hjerte- og karsykdommer. De som spiser mye metta fett har større sjangs for å få disse sykdommene enn de som spiser umetta fett.
  

5) Ta et bilde av de ulike fett typene som er plassert framme.







6) Hva skjer når du blander fett og vann? Ta bilde








7) Bygg et fettmolekyl med molekylmodell, Ta bilde.

Påvise monosakkarid med Fehlings væske

Hensikt:

• Vi skulle lære hvordan vi påviser monosakkarider med Fehlings væske.

Utstyr:

• Reagensglass
• Ulike Karbohydrater
• Vann

Fremgangsmåte:

• Først tok vi fire forskjellige karbohydrater i fire forskjellige reagensrør.
• Deretter tok vi litt lunket vann i reagensrørene.
• For å så påvise om det var monosakkarider eller ikke måtte vi ta litt Fehlings væske i dem.
• Så la vi reagensrørene i varmt vann og ventet for å se om noe skjedde.

Resultat:

• Vi fant ut at to av dem var monosakkarider. To av karbohydratene var blå, og to av dem var rød/oransje. De som var rød/oransje er monosakkarider.

Konklusjon:

• Hvis du tilsetter Fehlings væske i et karbohydrat og den skifter farge er det et monosakkarid.
• Hvis fargen forblir blå er det ikke et monosakkarid
  

Karbohydrater

2.8a) Hvor kommer karbohydrater i maten vår opprinnelig fra?

• Karbohydratene kommer fra plantene. I plantene blir karbohydrater produsert via det vi kaller fotosyntesten. Plantecellene lager dette av vann og karbondioksid ved hjelp av energi i sollyset.

b) Hvilke oppgaver har karbohydratene i kroppen?

• Karbohydratergir energi til alle celler i kroppen i form av glukose. Hjernecellene våre kan bare bruke glukose som sin energikilde. Karbohydrater er også med på å bygge opp viktige stoffer som DNA.

2.9a) Hvilke tre grunnstoffer er karbohydrater bygd opp av?

• Karbohydrater er bygd opp av de tre grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen. Karbo kommer fra ordet karbon, og hydrat kommer fra ordet vann.

b) Karbohydrater deles inn i tre grupper. Hvilke?

• Karbohydrater deles inn i monosakkarider, disakkarider og polysakkarider.

c) Hva kjennetegner de gruppene?

• Monosakkarider: Dette er de enkle karbohydratene. Eksempler på monosakkarider er glukose, fruktose og galaktose. Glukose har den kjemiske formelen C6H12O6. Glukose kalles også druesukker. Glukose finner du i frukter, druer og honning
• Disakkarider: Her er to monosakkarider satt sammen. Disakkarider kaller vi også sukrose. Sukrose er bygd opp av et glukosemolekyl og et frukosemolekyl. Sukrose har formelen C12H22O11. Stoffet finnes i mange planter, men først og fremst i sukkerrør, og derfor kalles det også rørsukker.
• Polysakkarider: Detter er mange monosakkarider som er satt sammen. Stivelse glykogen og cellulose er eksempler på polysakkarider.
  

Hvilke grunnstoff finner vi i sukker?

Hensikt:

• Ved dette forsøket skulle vi finne ut hvilke grunnstoffer vi finner i sukker

Fremgangsmåte:

• Først skulle vi ta litt sukker i et reagensrør
• Deretter skulle vi holde røret med en klype over propangass
• Vi skulle nå brenne sukkeret for å se hva som skjedde.
  

Resultat:

• På grunn av vanndampen som kom fikk vi vite at det var oksygen og hydrogen i sukkeret. Det som da lå igjen var karbon.

Konklusjon:

• Vi fant da ut at sukker inneholder karbon, oksygen og hydrogen. Den kjemiske formelen for sukker er C6H12O6.

Karbon

Mattilsynet

1. Hva er et næringsmiddel, og hva er et næringsstoff?

• Et næringsmiddel er en matvare eller en drikkevare.
• Et næringsstoff er et stoff som kroppen tar opp og gjør seg nytte av.

2. Hva er et nytelsesmiddel?

• Nytelsesmidler er stoffer som gir god smak og lukt.
• Det kan også virke oppkvikkende og stimulerende.

2.1. Hvilke næringsstoffer finnes i maten vår? Hvilke av disse næringsstoffene gir oss energi, og hvilke gir oss ikke energi?

• Energi: Næringsstoffene som gir energi er karbohydrater, proteiner og fett.
• Ikke energi: De næringsstoffene som ikke gir energi er vann, vitaminer og mineraler.

2.2a. Hvilke oppgaver har maten i livet vårt?

• Alle trenger mat for å dekke kroppens behov for byggematerialer og energi.
  
• Den har også en viktig sosial funksjon. Maten er en viktig kulturbærer, den opprettholder tradisjoner, den hører med i festlig lag og det blir en fin steming av god mat.

b. Hva er sunt kosthold?

• Et sunt kosthold er et kosthold der kroppen vår får tilført de forskjellige næringsstoffene i riktig mengde.

2.3. Gi eksempler på næringsmidler som ikke inneholder stoffer som regnes som næringsstoffer.

• De næringsmidlene som ikke regnes som næringsstoffer er kaffe, alkohol, krydder og fargestoffer.