Tøffeldyr

Hensikt:

• Lære å bruke et mikroskop


• Bli kjent med tøffeldyr
  

Utstyr:

• Vannprøve fra Ginavannet, dråpeteller, objektglass me dekkglass, mikroskop

Fremgangsmåte:

• Jeg tok en vannprøve med en dråpeteller ogdrypetden på et objektglass. Så tok jeg et dekkglass forsiktig over.


• Deretter undersøkte jeg vannprøven med et mikroskop.


• Jeg observerte tøffeldyra i vannprøven.

Resultat:

• Vi så rundt 100 tøffeldyr.


• Tøffeldyrene var små, runde og svarte.


• De svømte ganske fort ut mot kanten med en gang du la glasset på mikroskopet. Jeg la ikke merke til noen formering blant tøffeldyrene.


• Jeg så også noen lange dyr som lignet på forminsket mark. Siden presset mellom glassene var stort hadde de problemer me då bevege seg rundt.

Konklusjon:

• Jeg har lært hvordan vi bruker et mikroskop, hvordan tøffeldyr ser ut og hvordan de formerer seg.

Teori:

Hva er en næringskjede og hva er et næringsnett?

• I en næringskjede ser du hvem som spiser hvem


• I et næringsnett er flere næringskjeder satt sammen til et nett. Du får da flere produsenter, forbrukere og nedbrytere i et nett.

Hva er en produsent, en forbruker og en nedbryter, og hvilke oppgaver har de?

• Produsent: De som produserer mat og oksygen. Planter er produsenter.


• Forbruker: Forbrukere er de som spiser maten(plantene) og tar til seg oksygenen som plantene sender ut. Dyr og mennesker er forbrukere. Dyr som spiser andre dyr kaller vi andre forbrukere.


• Nedbrytere: Nedbrytener bryter ned døde planter. Meitemark og sopp er nedbrytere.

Hvis du har lyst å se en film om tøffeldyr og hvordan tøffeldyr spiser og formerer seg, se linkene nedenfor:

http://www.youtube.com/watch?v=l9ymaSzcsdY hvordan de spiser
http://www.youtube.com/watch?v=eVXcA7h8Btw hvordan de formerer seg

Suksesjon

1. Hva er suksesjon?

• Suksesjon er en gradvis forandring i et økosystem.

2. Gi eksempler på bilder på ulike typer suksjon.

• Skogbrannsuksesjon

• Morenesuksesjon

• Setervollsuksesjon

• Lavasuksesjon

• Flatehogstsuksesjon

3. Hva skjer når vi hogger ned skogen?

• Når vi hogger ned skogen vokser det nye planter. Etterhvert så forsvinner disse plantene og trærne begynner å vokse opp igjen.

Ginavannet

Ginavannet

Hensikt: Lære om biotiske og abiotiske faktorer ved Ginavannet

Hypotese: Jeg tror det vokser mange planter og lever mange dyr ved Ginavannet. Jeg tror de abiotiske faktorene er viktige for de biotiske faktorene.

Utstyr: Håv, temperaturmåler, pH-papir, oversikt overdyr og planter, vadere

Fremgangsmåte: Vi delte oss inn i grupper og gikk i samlet flokk til Ginavannet. Der samlet vi inn planter og dyr som er vanlige ved Ginavannet. Vi målte også de abiotiske faktorer.

Resultat:

Biotiske:

• Dyr: vannkalv, ryggsvømmer, vannymfe, døgnfluelarve, vannløper, vannkalv, stokkand
  
• Planter: bjørk, blåknapp, blåtopp, knappsiv, svartor, engsoleie, rogn, myrhatt

Abiotiske:

• Vanntemperatur: 16 grader
  Lufttemperatur: 20 grader
  Vindstyrke: 0 m/s
  Lysstyrke: Skyfri himmel
  pH: mellom 6 og 7

Konklusjon: Jeg har lært forskjellen på biotiske og abiotiske faktorer. Vi har også sett hvilke abiotiske og biotiske faktorer du finner ved Ginavannet.

Teorispørsmål:
1) Hva er et økosystem?
- Et økosystem omfatter alle artene som lever innenfor et avgrenset område, i tillegg til
miljøet de lever i.
2) Hva er biotiske stoffer? Gi eksempler.
- Biotiske stoffer er stoffer som lever. F.eks. planter og dyr
3) Hva er abiotiske stoffer? Gi eksempler.
- Abiotiske stoffer er stoffer som ikke lever. F.eks. fjell, vann og vind.

Lemener

Årsaker til at lemenbestanden reduseres kraftig:

• Hvis det lever mye sau eller rein i et område får de plantene til å danne et stoff som kalles Antibeitestoffet. Siden lemene spiser planter har de ikke nok mat i disse områdene.
• Lemener kan ikke lever der det er for mye snø. Er det snø mesteparten av året kommer ikke plantene fram. Lemener klarer da ikke få tak i nok mat til å overleve.